Geirangerfjorden rundt

Skagedalssætra
Skagedalssætra Foto: Marcin Krzeptowski

Mange millioner har sett Geirangerfjorden fra veien, eller fra et båtdekk. Trolig har bare noen få promille av dette sett Geirangerfjorden fra de høye toppene, og fra toppen av de ville gjela langs fjorden. 12 stykker fikk oppleve nettopp det 24.-25. august.

Ole- Hjalmar Bonsaksen svippet oss over til Lundaneset med en av båtene sine, og vi kunne begynne på den tusen meter høye ryggen opp til Lundanesegga. Stien er usynlig i starten, men det står et skilt mellom brenneslene og tistlene rett over husa. Bortsett fra det er stien nydelig å gå, på tross av at den ikke blir veldig mye brukt. Det er merket med rød V, og har man øynene med seg er den grei å finne.

Her og der er det trinn og murer som viser at det blei bygd trapper til fjells lenge før sherpaene blei hentet hit. Formålet var imidlertid et helt annet. De skulle komme seg hjem til gards med høybører på 50-60 kg, og ikke for å trippe til fjells i småsko.

På Lundanesegga delte vi oss. En gruppe gikk mot Furneshornet, og den andre gruppa gikk for å se ned i Imbregjølet, Robbedalen og Stekkegjølet, der bekken fra Korsvatnet stuper ned i fjorden. Dette var et mektig sted å fortære nista.


Turen fortsatte i nydelig terreng. Vi møtte de andre på Robbeheia, før vi skilte litt lag igjen. De fleste gikk opp på Geitfjellet på 1615 moh., men en mindre gruppe kuttet rett over til laveste punkt mellom Teinnosa og Geitfjellet. Den øverste halvdelen av den lange lia med til Gomsdalen var den mest utrivelige delen av turen, men i bunnen her kunne vi trøste oss med både blåbær og multer. Turen fra Gomsdalen til Korsmyra er fin den, men stien var våt og sleip, og vi var slitne. Etter 12 timer var vi framme på Korsmyra, og minibussen som venta.

Vel framme på hyttene på Grande Feriesenter ventet bacalao og en god seng. Vi skulle opp tidlig neste morgen, og ta bussen til Homlung.


Det ventet en tørr dag, men mer vind. Stien fra Homlung til Homlungsætra er velbrukt, men fin. Stigninga er så slak at man knapt merker de fem hundre høydemeterne. Stien fra Homlungsætra til Skagedalssætra er mindre brukt, men enda finere. Den slynger seg fint oppover lia, og utsikten til Knivsflå blei finere og finere. Litt etter Skagedalssætra var det slutt på stien, men innover den urørte Skagedalen var det fremdeles lett å gå. Tverrelva graver seg ned i et dypt juv på tvers av dalen, men til fots er det greit å krysse. Turen tyngste utfordring var den bratte steinrøysa opp til skaret mellom Gjerklandsegga og Ljosuregga. Over Ljosurugga var det kraftig vind, og nede ved Stigen tok vi en rådslagning med gruppa. Vi blei enige om å gå ned den bratte stien til Holedalen. Stien er skiltet, men er likevel utydelig. Finner man traseen hvor den går er den likevel fin å følge.


Et par stykker løp i forveien ned Holedalen til bilene der vi hadde tenkt å komme ned, og hentet resten i Holedalen. En flott tur var over.


Geirangerfjorden rundt er en fantastisk fjelltur i urørt natur, men med eksotiske glimt i fra gamle dager. Kanskje den er lettere å gå litt tidligere på sommeren, med lysere dager, og litt snø som sparer beina i den største steinura? Ta gjerne med et lett telt og bruk flere dager. Du vil ikke angre.

Skrevet av Åsmund Steen 3. september 2019